Ari Behn

Idag skjedde det igjen. Uten forvarsel gikk Ari til frontangrep på en av norges mest kjente forfattere, Erlend Loe. Ari minner mest om det tasmanske monsteret i Looney Tunes der han surrer i vei som en verbal virvelvind, og feier rundt med alt i sin nærhet.

Av og til lurer jeg på om mannen egentlig helt forstår hvordan verden er skrudd sammen. Det kan godt hende at han får kick av å kunne snakke dritt om andre mennesker, og attpåtil få medieomtale for det. Mannen høres ut som en krigskåt George Bush som personlig er på vei inn i Irak. Med krigsvesten og våpnet i hånd. Vi skal røyke ut Erlend Loe. Røyke ut våre fiender. Vendetta i øst, vendetta i vest. Vendetta i et vannglass. Hardnakket hevder Ari at det finnes atomvåpen i Irak. Selv om alle andre sier det motsatte.

Det beste som kan sies om disse vendettaene til Ari Behn er at de har en ganske stor grad av underholdning over seg. Spesielt når han kritiserer Grimstad på direkten på svensk fjernsyn. For det svenske folk sitter nok som et spørsmålstegn å lurer på hvem denne Grimstad er. Etter hva de hørte måtte han være Djevelen selv. Og Djevelen er journalist. Det skulle man ikke tro.

Forøvrig synes jeg det er en pussig gest å gå ut på svensk TV å kritisere en norsk journalist. Snakker om å treffe sitt publikum. Nå skal det da sies at i etterkant har dette blitt uhyre underholdende, spesielt med svorsken som setter standarden for all fremtidig svorsk. Spesielt når han henvender seg til sveriges tidligere statminister, Gøran Persson, og sier: Han vågar inte... Gøran. Dette bør i fremtiden bli kringkastingshistorie. Han vågar inte.. Gøran."

Selvfølgelig anerkjenner jeg retten Ari har til å uttale seg om hele verdens overflate, og synes forsåvidt det er flott at han gjør dette. Problemet er at når han først åpner kjeften så er det omentrent like lite interessant som et knekkebrød i en gourmetrestaurant. Det er som å høre en motorsag på tomgang, på leting etter neste tre å felle. Omentrent like overdøvende som motorsagens sang. Forsåvidt med like stor sosial intelligens som en motorsag, også.

Derfor håper jeg at jeg i morgen kan våkne uten flere furubord i avisene. Forhåpentligvis slipper jeg å se at Ari har gjort muntlige mord på Morten Harket, Otto Jespersen eller Diana Ross, for den saks skyld. Eller hvem som måtte trigge pittbulltemperamentet neste gang. Og hvis ikke dette skjer må regjeringen gripe inn for å vedta Behnløse dager! For dette er til befolkningens beste.