Vitenskap, politikk og valgkamp

Høyere utdanning blir rett som det er utpekt til et av de viktigste samfunnsområdene våre. Under valgkampen snakker likevel ingen om utdanning. Det er omentrent like tyst som i graven til en sjenert, stum østers. Med talefeil.

Hva kommer egentlig dette av? En stor majoritet starter i høyere utdanning etter videregående. I år er det flere enn "noen gang" som tar høyere utdanning. Vi er barn av utdanningsrevolusjonen. Barn av samfunndebattanter som Sokrates og Platon. (Okay, ikke barn som i biologiske barn,da.. men likavel.) Hva er det med dette samfunnsområdet som gjør at vi ikke debatterer det?

En av årsakene kan være vi ser oss blinde på høyere utdanning. Alle er enig om at høyere utdanning er et gode. Derfor trenger vi heller ikke å snakke om høyere utdanning. En glemmer at høyere utdanning har tatt mange 1000 år for menneskene å bygge. En glemmer at høyere utdanning faktisk er arbeidshverdagen til 200.000 studenter og mange, mange tusen fagmennesker. Høyere utdanning blir som en rosa sky som dufter vanilje, som vi kan sveve på inntil Lånekassen plutselig setter starter gravitasjonskraften etter 8 år svevende rundt i kunnskap. Selv om det er et gode, er det et gode som må debbateres og driftes. Og her mangler vi debatt idag.

En annen viktig grunn til manglende debatt, er at jeg tror vitenskaplige ansatte og studenter synes politikken er skitten. Vitenskapen skal være kritisk, og idealet er sannhet. I politikken er idealet gjennomslag. Dette gjør at vitenskapsidealet står i kontrast til politikken. Og det har jeg stor forståelse for. Politikerne sanker stemmer, og er ikke nødvendigvis opptatt hvordan de sanker stemmer. Om de får stemmer ved å sende asylsøkere til Afrika, sende Sten-Erik Hagen til Afrika eller sende oljedirektoratet til Afrika er ett fett. Bare de får stemmer.

Dessverre kan det synes som en hel høyere utdanningssektor står på sidelinjen å iakttar valgkampen med kritiske professorbriller uten å delta selv. Og så nikker de: "Hva ville Sokrates ha gjort?" Men Sokrates gjør intet, for Sokrates er død. Utdanningssystemet vårt fortjener at vi som er en del av høyere utdanning også engasjerer oss. Og først når vi har deltatt i debatten har vi gjort vårt. For hvis Sokrates hadde levd ville han ha vært med i debatten.

Svineinfluensa har kommet

I vinter bresket avisene seg i svineinfluensaen. De tegnet bildene av små gryntende influensavirus med forsnurret hale. Viruset som drepte alt som kom i dens vei. Alt. Selv O'Store Vesten uten noen problemer i verden kunne komme til å måtte hanskes med sykdom. Trodde slikt var forbeholdt u-land? Det gikk ikke ant å åpne en avis uten å høre om svineinfluensaen. Men så ble det stilt...

Det er godt mulig at influensaen drepte alle modige journalister som torte å informere allmenheten om saken. Kanskje angrep til og med det gryntende svineviruset ytringsfriheten? Da er det et avansert virus. Det kan også tenkes at avisen oppdaget at det blir for dumt å overdramatisere hendelsen. Tross alt ble jo aldri noen smittet i Norge.

Nå i det siste har det imidlertid igjen begynt å skje ting. Flyvende illsinte grisebaselusker har inntatt Europa. De sniker seg med flyene fra statene. Ikke betaler de flybillett heller. Og nordmenn har begynt å falle. De faller ikke akkurat som fluer. Men de faller. Og mer skal de falle. Vi, nordmenn? Syke? Går det ant?

Selv sitter jeg her med influensasymptomer og grubler over livet. Jeg vurderer om det er rette i stunden er å skrive sitt testamente. Med nærmere ettertanke tror jeg ikke studielånet mitt er nødvendig å testamentere. Jeg tenker også på hvem som burde arve AC/DC-platene mine. Men det mest riktige ville nok vært å grave den ned sammen med meg. Iallefall Back in Black. Kan ikke tenke meg en død uten "Hells Bells."

Men jeg kjenner helt klart at alt dette maset om svineinfluensaen gjør meg lettere nervøs. Nå skal det sies at hvis det jeg nå har svineinfluensa, så må det være dens ukjente bror: Guineagrisforkjølelsen.

Alt i alt så tenker jeg at det hadde vært litt bra å få griseinfluensa NÅ. For hvis man overlever, så blir man vel immun? Er det ikke slik det fungerer med sykdommer? Tro hvor deilig det hadde vært å bare vært helt immun når resten av Norge springer som livredde høns til legen, bare for å spørre etter medisiner som ikke finnes. Mens resten av Norge stopper opp fordi grisejævlene har inntatt landet, da kan jeg sitte i Oslo Sentrum med en øl og betrakte alle syke, svette, gryntende menn som sjangler forbi pubvinduet, mens de roper: "NØFF NØFF!"