Idag ble jeg særdeles fascinert over at geriljakrigere fra Tsjetsjenia ble tatt på tur til Norge med våpen i hand. Politiets teori er at de skulle rane noe verdifullt for å ta penger med seg til seperatistkampen i Tsjetsjenia. Dette må være det vi kan kalle nogenlunde oppsiktsvekkende nyheter. Men det var ikke dette som fascinerte meg.
Etterhvert som artikkelen skred frem ble det klart at disse geriljakrigerne manglet armer. Der og da oppfattet jeg dette som en noget underfundig opplysning. Da Dagbladet begynte å omtale mennene som "De Armløse" begynte selvfølgelig smilet å komme snikende. "De armløse benektet enhver kjennskap til våpnene."
Det viste seg da at politiets teori var at "de armløse" skulle rane en bank. Nei, vent nå? Rane en bank uten armer? Hvordan foregår egentlig det? Har man med seg egen støttekontakt med handikappskilt? Hele tanken er egentlig forlokkende. Hvis jeg hadde jobbet i en bank som hadde blitt ranet av to menn uten armer så ville jeg nesten ha blitt mer opptatt av underholdningsverdien enn redselen.
I alle tilfeller burde mennene være lette å identifisere for politiet:
- Hadde de noen spesielle kjennetegn?
- De hadde på seg finlandshetter, så jeg så ingenting. Jo, forresten. De manglet armer.
Dermed heller jeg til å tro at på forklaringen til de "armløse" om at de ikke hadde kjennskap til våpnene. Vel, nå påstå de at de skulle ut å fiske. Nå er jeg ingen ekspert på hverken fiske eller armer. Og det er mulig at funksjonhemmede finner meg noe rasistisk nå. Men å fiske uten armer?
Og som ikke dette er nok greide selvfølgelig dagbladet.no å hente bildet som bruktes fra Tullverket, men påsto imidlertid at fotoet var fra "Tulleverket." I det hele tatt var hele saken et stort tulleverk. Til tross for alvorligheten i saken må jeg si at jeg fant underholdnignsfaktoren høy.
Disse to mennene som er beskrevet som hovedmenne hadde tilsammen 1 arm, men tre våpen. Dette bare krevde en blogg.
Artikkelen ligger forøvrig på:
http://www.dagbladet.no/2009/03/25/nyheter/tsjetenia/innenriks/vapen/sverige/5427802/
onsdag 25. mars 2009
fredag 20. mars 2009
Radikal islam og snikislamisering
I den siste tiden har debatten om islam vandret rundt i avisene som en het potet i solnedgang. Debatten er initiert av Fremskrittspartiets "snikislamisering", og Arbeiderpartiet fulgte velvillig opp med en noget broket uttalelse om "radikal islam." Dette vil jeg kommentere på bakgrunn av at debatten er populistisk og totalt mangler perspektiv.
Problemet med debatten er at Arbeiderpartiet nærer opp under en ide om at lovbrudd begått av innvandrere er et uttrykk for radikalt islam. Det at muslimer begår lovbrudd har ikke noe med religion å gjøre i det hele tatt. Med en gang en utenomvestlig gjør et lovbrudd, blir han omtalt som "pakistaner" eller "somalier" av avisene. Dette gir et negativt bilde av religionen Islam. Det er nok ikke usant at mange innvandrere begår innbrudd, men dette har da vitterlig ingen ting med religionen å gjøre.
Arbeiderpartiet forsvarer seg med at dette er et generelt uttrykk for at de vil bekjempe radikalisme i alle former. Det som provoserer mest av alt er hvorfor bruke "islam" som eksempel i debatten da? Min påstand er at "radikal kristendom" er et langt større problem enn radikal islam. Og da kan en begynne å snakke om betydelige samfunnsutfordringer. Hvis Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet skal bekjempe radikalisme er spørsmålene følgende:
Hva ønsker de å gjøre med det faktum at den norske kirke diskriminerer homofile på det groveste både. Dette skjer i det offentlig ordskiftet og ved å stenge kirken som arbeidsplass for homofile?
Hva ønsker de å gjøre med det faktum at Paven fortsatt nekter å "bruke" kondom?
Og kanskje mest graverende; Hva tenker Arbeiderpartiet å gjøre med vestlig og kristelig radikalisme som får sitt fotfeste via nazistiske miljøer og rasistiske organisasjoner?
Dette er de virkelige problemene med radikalisme i Norge. Å snakke om et mindretall av radikale muslimer er å velge å snu ryggen til Norges virkelige problemer med religion!
Problemet med debatten er at Arbeiderpartiet nærer opp under en ide om at lovbrudd begått av innvandrere er et uttrykk for radikalt islam. Det at muslimer begår lovbrudd har ikke noe med religion å gjøre i det hele tatt. Med en gang en utenomvestlig gjør et lovbrudd, blir han omtalt som "pakistaner" eller "somalier" av avisene. Dette gir et negativt bilde av religionen Islam. Det er nok ikke usant at mange innvandrere begår innbrudd, men dette har da vitterlig ingen ting med religionen å gjøre.
Arbeiderpartiet forsvarer seg med at dette er et generelt uttrykk for at de vil bekjempe radikalisme i alle former. Det som provoserer mest av alt er hvorfor bruke "islam" som eksempel i debatten da? Min påstand er at "radikal kristendom" er et langt større problem enn radikal islam. Og da kan en begynne å snakke om betydelige samfunnsutfordringer. Hvis Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet skal bekjempe radikalisme er spørsmålene følgende:
Hva ønsker de å gjøre med det faktum at den norske kirke diskriminerer homofile på det groveste både. Dette skjer i det offentlig ordskiftet og ved å stenge kirken som arbeidsplass for homofile?
Hva ønsker de å gjøre med det faktum at Paven fortsatt nekter å "bruke" kondom?
Og kanskje mest graverende; Hva tenker Arbeiderpartiet å gjøre med vestlig og kristelig radikalisme som får sitt fotfeste via nazistiske miljøer og rasistiske organisasjoner?
Dette er de virkelige problemene med radikalisme i Norge. Å snakke om et mindretall av radikale muslimer er å velge å snu ryggen til Norges virkelige problemer med religion!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
