Radikal islam og snikislamisering

I den siste tiden har debatten om islam vandret rundt i avisene som en het potet i solnedgang. Debatten er initiert av Fremskrittspartiets "snikislamisering", og Arbeiderpartiet fulgte velvillig opp med en noget broket uttalelse om "radikal islam." Dette vil jeg kommentere på bakgrunn av at debatten er populistisk og totalt mangler perspektiv.

Problemet med debatten er at Arbeiderpartiet nærer opp under en ide om at lovbrudd begått av innvandrere er et uttrykk for radikalt islam. Det at muslimer begår lovbrudd har ikke noe med religion å gjøre i det hele tatt. Med en gang en utenomvestlig gjør et lovbrudd, blir han omtalt som "pakistaner" eller "somalier" av avisene. Dette gir et negativt bilde av religionen Islam. Det er nok ikke usant at mange innvandrere begår innbrudd, men dette har da vitterlig ingen ting med religionen å gjøre.

Arbeiderpartiet forsvarer seg med at dette er et generelt uttrykk for at de vil bekjempe radikalisme i alle former. Det som provoserer mest av alt er hvorfor bruke "islam" som eksempel i debatten da? Min påstand er at "radikal kristendom" er et langt større problem enn radikal islam. Og da kan en begynne å snakke om betydelige samfunnsutfordringer. Hvis Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet skal bekjempe radikalisme er spørsmålene følgende:

Hva ønsker de å gjøre med det faktum at den norske kirke diskriminerer homofile på det groveste både. Dette skjer i det offentlig ordskiftet og ved å stenge kirken som arbeidsplass for homofile?

Hva ønsker de å gjøre med det faktum at Paven fortsatt nekter å "bruke" kondom?

Og kanskje mest graverende; Hva tenker Arbeiderpartiet å gjøre med vestlig og kristelig radikalisme som får sitt fotfeste via nazistiske miljøer og rasistiske organisasjoner?

Dette er de virkelige problemene med radikalisme i Norge. Å snakke om et mindretall av radikale muslimer er å velge å snu ryggen til Norges virkelige problemer med religion!