Vitenskap, politikk og valgkamp

Høyere utdanning blir rett som det er utpekt til et av de viktigste samfunnsområdene våre. Under valgkampen snakker likevel ingen om utdanning. Det er omentrent like tyst som i graven til en sjenert, stum østers. Med talefeil.

Hva kommer egentlig dette av? En stor majoritet starter i høyere utdanning etter videregående. I år er det flere enn "noen gang" som tar høyere utdanning. Vi er barn av utdanningsrevolusjonen. Barn av samfunndebattanter som Sokrates og Platon. (Okay, ikke barn som i biologiske barn,da.. men likavel.) Hva er det med dette samfunnsområdet som gjør at vi ikke debatterer det?

En av årsakene kan være vi ser oss blinde på høyere utdanning. Alle er enig om at høyere utdanning er et gode. Derfor trenger vi heller ikke å snakke om høyere utdanning. En glemmer at høyere utdanning har tatt mange 1000 år for menneskene å bygge. En glemmer at høyere utdanning faktisk er arbeidshverdagen til 200.000 studenter og mange, mange tusen fagmennesker. Høyere utdanning blir som en rosa sky som dufter vanilje, som vi kan sveve på inntil Lånekassen plutselig setter starter gravitasjonskraften etter 8 år svevende rundt i kunnskap. Selv om det er et gode, er det et gode som må debbateres og driftes. Og her mangler vi debatt idag.

En annen viktig grunn til manglende debatt, er at jeg tror vitenskaplige ansatte og studenter synes politikken er skitten. Vitenskapen skal være kritisk, og idealet er sannhet. I politikken er idealet gjennomslag. Dette gjør at vitenskapsidealet står i kontrast til politikken. Og det har jeg stor forståelse for. Politikerne sanker stemmer, og er ikke nødvendigvis opptatt hvordan de sanker stemmer. Om de får stemmer ved å sende asylsøkere til Afrika, sende Sten-Erik Hagen til Afrika eller sende oljedirektoratet til Afrika er ett fett. Bare de får stemmer.

Dessverre kan det synes som en hel høyere utdanningssektor står på sidelinjen å iakttar valgkampen med kritiske professorbriller uten å delta selv. Og så nikker de: "Hva ville Sokrates ha gjort?" Men Sokrates gjør intet, for Sokrates er død. Utdanningssystemet vårt fortjener at vi som er en del av høyere utdanning også engasjerer oss. Og først når vi har deltatt i debatten har vi gjort vårt. For hvis Sokrates hadde levd ville han ha vært med i debatten.